Vell, jeg fikk meg en skikkelig 'dipp' selv igår. Dere skal vite at jeg elsker dyr og har (hadde) en fantastisk flott katt. En utekatt fordi jeg egentlig ikke er så glad i hår eller dufter av dyr in i huset. En fantastiske hannkatt er han derimot. Svart som en 'panter' ,med nydelige øyne. Rex kaller vi han. Katten er veldig kjælen og elsker å få oppmerksomhet de gangene han er innom fra hans paradis- tilværelse, naturen. Han er like godt kjent ved hytta vår som i vårt hjem i Sandnes.
Så får jeg plutseling en melding om at min sønn og mann har funnet *Rex* i veikanten av E39 ikke så langt fra hytta vår. "Total deformert, det må ha vært et kjempe smell."
De tar 'det som er igjen av katten' ,tilbake til hytta. Det er ID-chippen i halsen hans som viser meg at det virkelig er vår katt. Kattens hode er nemlig ugjenkjennelig. En bil må ha kjørt rett over han. Jeg skjærer så 'personligt' chippen ut av nakken for å kunne ta den med til dyrlegen etter ferien.
Min sønn og jeg er knust. Jeg vet ikke hva som sårer meg mest, å se min ungdomssønn gråte, eller katten som nå ligger i et hull i bakken ved hans yndlingstre. Min mann dekker 'graven' nydelig til med gress og plasserer noen flotte stein på toppen.
Dette er hjerteskjærende. Jeg er satt ut................
Neste morningen tar jeg en løpetur for å sortere mine tanker og følelser, og så bare gråter jeg . Min sønn sykler taus ved siden av meg. Det første han gjør etter turen, er å sette seg ved kattens grav, og gråter selv.......(enda et hjerteskjærende øyeblikk.)
Så sender en nær venn noen trøstende ord til meg, bare ord.
Det er så godt. Det gjør så godt.
Så enkelt. Bare litt omtanke, ikke mer.
Straks starter jeg med å ta 'mine' valg.
Jeg bestemmer meg for å huske alt det gode rundt katten min.
Vi har jo funnet katten, tenk om vi aldri hadde funnet han??? Så har katten vår hatt det supert her på øya. Han storkoste seg her og hva er da kjekkere enn å finne et hvilested der har trivdes allerbest??
Disse tankene trøster meg med en gang. Disse tankene får meg til å mestre de smertene jeg kjenner på akkuratt nå. Åh ja, jeg skal kjenne på det triste følelsene, men det skal ikke ta overtaket på meg. Jeg kan da ikke gjøre katten levende igjen ?.
Nei, jeg puster dypt inn, og langsomt ut, og lar så de gode tankene fylle mitt hjerte. Det gjør godt !!
Tusen takk for fine mail og meldinger jeg har fått . Det styrker enormt og letter smertene, uansett om mitt savn er stor! Tusen takk.
Men ,jeg har tatt et valg.
"Life goes on !"
Hjerteklem,
Isabelle
http://www.coaching-institutt.no
2 kommentarer:
Det var utrolig trist å høre at kjæledyret deres har gått bort. Jeg vet selv hvordan det er å miste ett kjæledyr, så jeg vil faktisk si at uansett hvilket kjæledyr det er så får dem ett plass i våres hjerter. <3
Er godt å høre at du tok valget med å tenke på de positive minnene. <3 De er dem som leger hjertes sår.
<3 Lotta Sweetie <3
stor klem!
Vi opplevde dette selv for noen år siden. Den ene pusen vår kom hjem med revet mellomgulv og tarmene lå rundt lungene... Hele familien tok den med til dyrlegen og holdt den da den sovnet inn. Noen mnd senere forsvant søsteren og den fant vi aldri igjen. Jeg har hørt fra noen som "ser" mer enn andre at den ble påkjørt. Det er så usigelig trist når man mister sine dyr. De gir så mye man ikke kan måle i kroner og øre.
Klem fra Ingerid
Legg inn en kommentar