Fra da jeg var liten, husker jeg at mine besteforeldre alltid hadde en fugl i bur i stuen sin. Den hadde vært der så lenge jeg kan huske. Den tilbringte gladelig dagene i buret sitt, så ut på liv og røre og kvitret og sa hei til besøkende.
Noen ganger satt den å så ut vinduet, kikket på
fuglene som fløy fritt ute i hagen, og funderte på hvordan det ville vært å være der ute sammen med de andre. Da den tenkte på eventyrene, opplevelsene og friheten der ute, kjente den hjertet begynne å slå hardere og fortere i brystet. 
Noen ganger kom en fugl på besøk i vindskarmen og stod å kikket inn, og lurte på hvorfor det var en fugl i bur på innsiden. Det var slike ganger fugelen følte seg virkelig elendig og nedstemt og skuldrene bare sank ned.En dag da bestefar rengjorde buret og skifte ferskvann, glemte han å lukke døren og gikk ut for dagen. Alene den dagen begynte fugelen å tenke over sitt liv og sin egen situasjon, hjertet dens raset avgårde hardere og raskere mens den kikket ut av vinduet på fuglene som stupet ruvende av hjertets frie glede og lykke
Den satt der og vurderte sine alternativ og muligheter.
Den drev fortsatt og vurderte sine muligheter da bestefar kom hjem en lang stund senere og lukket døren.
http://www.coaching-institutt.no
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar